Nitten år gamle Stine-Marie Bilstad har sin første kunstutstilling på ungdomskulturhuset L54. I bildene tar hun både seg selv og tilskuerne med inn i drømmenes verden, en verden som har bidratt til å få henne selv ut av en depresjon.
Malingen har nemlig vært god terapi for den unge kunstneren. Vi møtte henne på ungdomssenteret før utstillingen åpnet den første april. Da var hun ennå ikke helt ferdig med alle bildene til utstillingen.
- Når begynte du å male?
- Jeg har malt og tegnet så lenge jeg kan huske, men begynte med akvarellmaling i fjor. Akvareller er bare helt magisk. Det er spennende, og du vet ikke helt hva som skjer når du maler. Det er også lettere å male med enn akryl, sier kunstneren.
Inspirasjon i kjelleren
- Du sier at malingen har vært en terapi for deg. Kan du forklare?
- Ja, jeg har slitt med depresjon, men nå er jeg så å si frisk. Når jeg maler får jeg ut både følelser, tanker og drømmer.
- Er det malingen som har gjort deg frisk?
- Malingen har hatt mye å si, ja.
- Hvordan går du fram når du gir deg i kast med et blankt lerret?
- Jeg er litt brutal, og ”klæsjer” malingen på lerretet, og bruker masse tørkepapir. Jeg sitter i en sofa i kjelleren, med mye levende lys og musikken på.
- Da blir du inspirert?
- Ja, og så blir jeg inspirert av spillet World of Warcraft, sier Bilstad med eventyr i blikket.
Finne sin egen mening
- Fortell litt om bildene du skal vise fram her på L54.
Bilstad har med en mappe med utvalgte bilder, og henter fram ett av dem. På bildet ser vi et tre, og en menneskeskikkelse som ligger i fosterstilling ved røttene av treet.
- Dette er det nyeste, og det er signaturbildet mitt. Jeg er veldig inspirert av naturen, og du finner ofte trær i bildene mine. Her blir et menneske født ut av et tre.
- Hva legger du i det?
- For meg så symboliserer det at vi er født til å være den vi er, og til å ha en mening i livet. For meg er meningen å være kreativ. Og alle må finne sin mening. Du må heller ikke slutte å drømme, og så må du være deg selv. Det er mitt budskap i bildene, slår Bilstad fast.
- Hva er det med treet?
- Jeg vet ikke helt, men det gir meg mye inspirasjon. De er så kloke føler jeg. Og de er flotte å se på.
- Har det noe med at de blir så gamle å gjøre?
- Ja, de har sett og fått med seg så mye. De står bare der og vokser, med mindre vi kutter dem ned, da.
Dragen Elyone
Kunstneren er fra Stangeland, men er nå bosatt sammen med kjæresten ved Dalevegen. Foruten å bli inspirert av naturen, er hun også stor tilhenger av den såkalte fantasy-sjangeren.
- Ja, jeg er en ”fantasy-freak”, og er helt betatt av Ringenes herre, sier hun, og tar fram nok et bilde. Motivet er en stor drage.
- Dette er en liten karakter jeg har skapt. Det er en drage som ofte besøker meg i tankene mine. Den har faktisk også et navn. Den heter Elyone. Det er en karakter som ofte har lyst å bli malt, sier hun med et smil.
- Har den ofte blitt malt, da?
- To ganger til nå, men det kommer nok flere.
- Representerer dragen sider ved deg selv?
- Det er vel det at jeg er fri. Og så skulle jeg ønske at jeg hadde dragevinger selv.
- Å? Hvorfor det?
- Jeg skulle ønske at ting var litt mer som i filmer. Det finnes jo ikke drager og alver i virkeligheten, sukker kunstneren.
- Betyr det at du opplever virkeligheten som litt kjedelig?
- Ja, bare se utenfor, svarer Bilstad, og peker ut vinduet på en litt grå dag i Sandnes.
- Men er det ikke litt hva du gjør det til selv?
- Jo, og det er derfor jeg maler, så kan jeg ha litt andre bilder å se på, sier hun med et lurt smil.
Skolepause
Bilstad har tatt en pause fra livet på skolebenken som en følge av depresjonen hun hadde.
- Hva ser du for deg for framtiden?
- Jeg har lyst å drive med maling og være kunstner, og kanskje studere i utlandet. Det er bare en drøm nå, men jeg gjør småting for å komme meg litt mer ut i verden nå, sier Bilstad og sikter blant annet til utstillingen hun nå skal ha på L54.
- Jeg lager også bilder på bestilling, og har nettopp laget et stort bilde til moren min. Det var nesten halvannen meter høyt, og bestod av tre bilder på langs.
Bilstad og kjæresten er jevnlig selv på besøk på L54, og synes det er en trivelig plass.
Redaktør -